Å rigge før du har sett lokalet
Den vanligste feilen jeg møter, er at kameraposisjonene bestemmes ved skrivebordet. Man ser for seg en fin vinkel mot scenen, men glemmer at tredje rekke har en søyle i veien, at midtgangen skal holdes åpen av brannhensyn, eller at lyset fra vinduene ligger rett i objektivet klokken ti om morgenen.
Besøk lokalet i forkant, helst på samme tid på dagen som arrangementet skal gå. Gå gjennom hvor taleren står, hvor lysbildene vises og hvor publikum sitter. Mål avstander med skritt eller målebånd, og skriv ned hvor strøm og nettverk faktisk finnes. Et kvarter på stedet sparer ofte en time med flytting under oppsettet.
Kan du ikke komme innom, be arrangøren om bilder fra scenen og salen, og et enkelt gulvplan med mål. Det erstatter ikke et besøk, men det avslører de største hindrene tidlig nok til at du kan velge andre posisjoner.
- Sjekk søyler, balkonger og tekniske rom som kan blokkere sikt
- Merk av hvor publikum må kunne gå fritt
- Se på lysforholdene på riktig tidspunkt
Feil objektiv for avstanden
Mange velger objektiv ut fra hva som ligger i kofferten, ikke ut fra hva posisjonen krever. Et vidt objektiv bakerst i salen gir en liten, fjern taler og masse tomt rom. Et langt objektiv tett på scenen gir et utsnitt så trangt at taleren forsvinner ut av bildet ved første skritt til siden.
Regn heller baklengs. Bestem først hvilket utsnitt du trenger, for eksempel helfigur, halvtotal eller nærbilde, og finn deretter ut hvilken brennvidde som gir det fra den posisjonen du har. Zoomobjektiver gir deg rom til å justere, men husk at de også har en lysstyrke som endrer seg når du zoomer inn, noe som kan gi mørkere bilde i dårlig opplyste saler.
Test med en person som står i taleposisjon før dørene åpner. Be vedkommende gå ut til sidene av scenen og peke mot lysbildeskjermen. Da ser du raskt om objektivet du har valgt, takler det taleren faktisk gjør.
Alle kameraene står på samme side
Når alle kameraene plasseres i midten bakerst, blir bildene nesten like. Mikseren får ingen reell variasjon å velge mellom, og sendingen virker flat. Motsatt kan kameraer spredt for bredt gi hopp i bildet som forvirrer seer, fordi taleren plutselig ser ut til å snu seg.
En god tommelregel er å holde kameraene innenfor en vinkel på omtrent tretti grader fra hverandre når de dekker samme person. Det gir forskjellige utsnitt uten at blikkretningen skifter. Bruk ett kamera til bred oversikt, ett til taleren og eventuelt ett til publikum eller en sidevinkel for samtaler.
Gi hvert kamera en tydelig jobb før arrangementet. Når alle vet hvem som tar hva, slipper du at to kameraer jager det samme motivet mens ingen følger lysbildene. Skriv rollene på en lapp ved hvert stativ.
- Ett kamera for oversikt som alltid kan brukes som sikker løsning
- Ett kamera tett på taleren
- Ett kamera for sidevinkel eller publikum
Utsnitt som ser fine ut, men ikke fungerer
Et utsnitt kan være pent komponert og likevel upraktisk. Taleren som er sentrert midt i bildet med mye luft over hodet, ser ofte svak ut på skjerm. Det motsatte, når toppen av hodet kuttes, virker uheldig. Ta et lite skritt ut fra kameraet og se hvor øynene havner: de bør ligge omtrent i øvre tredjedel av bildet.
Pass også på kantene. En skarp kant gjennom ledd som håndledd eller albue gir et ubehagelig bilde. Foretrekk å kutte midt på underarmen eller overarmen, og unngå å la mikrofonstativ eller ledninger ligge halvt i bildet.
Husk at utsnittet må tåle bevegelse. Gi taleren litt plass i den retningen vedkommende ser, og la kameraoperatøren følge rolig i stedet for å korrigere hele tiden. Små, jevne justeringer virker mer profesjonelt enn nervøse kast som får seerne til å miste fokus.
Rigging som utgjør en risiko
Kabler over gangarealer, stativ med for smal fot og utstyr som står tett inntil publikum er feil som kan føre til skade, ikke bare dårlig bilde. Vi rigger alltid med tanke på at folk kommer til å bevege seg raskt, spesielt i pausene, og at noen aldri ser ned.
Bruk kabelbroer eller teip som er godkjent for gulv, og legg kablene langs vegger der det går. Vektbelast stativene med sandsekker eller tilsvarende, særlig på hevede plattformer. Avtal med lokalet hva du har lov til å feste, og aldri forutsett at tak eller rekkverk tåler belastning uten å ha spurt.
Gå en runde etter at alt er på plass og se på oppsettet med en fremmeds øyne. Hvor ville du snublet? Hva ville du kommet borti med en veske? Det du oppdager da, er langt billigere å rette opp før publikum kommer enn etter at noe har skjedd.
- Legg kabler langs vegger og dekk dem der de må krysse gulv
- Belast stativene og sjekk at de står stabilt
- Avklar festepunkter med lokalet på forhånd
Ingen reserve når et kamera faller ut
Utstyr svikter av og til: batterier tar slutt, kabler løsner, en enhet fryser. Feilen er ikke at det skjer, men at oppsettet ikke tåler det. Hvis ett kamera er den eneste kilden til bildet av taleren, står du uten løsning når det slutter å virke.
Planlegg derfor overlapp. Ett kamera bør alltid kunne dekke det viktigste, selv i et enklere utsnitt. Ha ekstra batterier og kabler lett tilgjengelig, og vit hvilken posisjon du kan flytte et kamera til i en nødsituasjon. Det er ikke mulig å love en sending uten avbrudd, men det er mulig å gjøre avbrudd korte og håndterbare.
Øv på å miste et kamera under prøven. Be noen koble fra ett og se hvor lang tid det tar å få et brukbart bilde tilbake. Det gir deg et ærlig bilde av hvor sårbart oppsettet er.
De fleste feil ved kameraplassering skyldes hastverk og antakelser, ikke mangel på utstyr. Se lokalet i forkant, velg utsnittet før objektivet, gi hvert kamera en tydelig rolle, rigg trygt og ha en plan for når noe svikter. Ingen oppsett er helt feilfritt, men med disse vanene blir problemene færre og mindre alvorlige.